Tekst: Fanny Ørvik
”Jeg bodde i Flekkefjord med moren min og mine to brødre da
krigen brøt ut. Krigen var ekstra hardt for oss, siden faren min ikke
var til stede under hele krigen, og moren min var alene om omsorgen for barna,
mine to brødre Hans og Fridtjoff og meg. Jeg hadde også noen halvsøsken, men de
var så store at de ikke bodde hjemme”, sier Ruth
”Da jeg fikk vite om at krigen starta, sto jeg i en brødkø.
Det var oppstyr i gatene, og jeg kan huske at noen skrek: ”Nå kommer tyskerne!”
De kom marsjerende inn i gatene, men jeg skjønte ikke så mye av hva som
foregikk. ”
”Der jeg bodde tok tyskerne og skjekket hus for ulovlige
varer. Moren min gravde ned kaffebønnene, hun var for livredd for at tyskerne
skulle ta dem!”
”En gang var jeg ute også ga en av tyskerne meg en sjokoladeplate.
Alle de voksne sa at man ikke skulle spise dem fordi de var forgiftet. Men jeg
fikk altså denne sjokoladeplaten i hånda og jeg var veldig sulten, så jeg
spiste den!” ler hun.
Men ble du dårlig da?
”Nei, jeg ble ikke det,
jeg følte meg helt fin”, sier Ruth.
”Jeg var veldig ofte sulten. Vi spiste to måltider om dagen,
stort sett sild, poteter og grøt. De som bodde på landet, hadde det mye bedre
enn vi som bodde i byen”, forklarer hun.
Skulle du ønske du kunne glemme noe fra den
tiden?
”Jeg så moren min gråte og være veldig fortvila, jeg skulle
ønske jeg hadde sluppet å se mamma så lei seg. Jeg ville gjerne hjelpe, men jeg
var ikke sikker på hvordan. ”
”Under krigen gikk folk med slitte omsydde klær og det var
veldig dårlig med skotøy. Krigen har gjort meg flink til å sy. Jeg brukte det
stoffet jeg fant, ofte på gamle klær, og
sydde det om. ”
”Halvbroren min, Fredrik, var ute og seilte, og moren min
var oppe hele natta fordi hun følte på seg at noe var galt. Neste dag fikk vi
vite at båten han hadde vært på hadde blitt torpedert og (at) han var død. Jeg
var veldig lei meg og gråt masse”, sier Ruth alvorlig.
”Ja, jeg hadde nok vært et annet menneske hvis jeg ikke
hadde opplevd krigen. Men den har vært med på å forme meg til å bli den jeg er
i dag og jeg ville ikke vært noen annen”, smiler hun.
”Jeg opplevde også bombing. Vinduene var blendet, vi slukket
lyset og var musestille.”
”Da krigen endelig tok slutt, var det fest i gatene og pappa
kom endelig hjem”, sier hun med et lite smil om munnen.
”Jeg synes det er bra at Hitler døde etter alle de milioner
menneskene han påførte så mye elendighet”, sier Ruth med et fjernt blikk.
Er det noe du vil tilføye?
Ruth lener seg godt tilbake i den slitte stolen og sier: ”Hadde
det ikke vært for silda, hadde vi ikke overlevd”.
”Etter at krigen var slutt, fikk jeg meg jobb i en liten sybutikk.
Jeg brukte hele måndeslønna mi på en blomst som heter juleglede, det sier litt
om hvor lite vi hadde på den tiden!”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar