JOHN ARNE RIISE - FOTBALLSTJERNEN

En strålende ettermiddag i september, møtte Engebråten skoleavis John Arne Riise på en kafe på Kjelsås. Den norske fotballsesongen nærmer seg slutten og serien og landskampsesongen har bare uker igjen. Rett foran meg sitter en kar som nettopp har begynt årets sesong. Mange vil si at dette er den beste proffen vi noensinne har hatt. Han har vært en selvfølge på det norske landslaget i mange år og kunne sikkert spilt mange kamper til, men landslagskarrieren tok en brå slutt nå i våres. John Arne Riise sitter blid og fornøyd på andre siden av bordet og ser ikke ut til å savne landslagsfotballen et sekund.

 

Skrevet av Håvard Bergerud Hebæk

Savner du landslagsfotballen John Arne Riise?

Han tar en slurk av den sterke kaffen og ser på meg med de blå øynene.

-          Jeg savner jo landslagsfotballen og da spesielt spillerne, men det er ikke noe jeg tenker på så mye til vanlig. Nå er det Fulham som gjelder for meg. Dessuten må jeg holde meg i form og må bruke mye tid på egentrening, sier han og strammer musklene i overarmen. Ikke noe tvil om at John Arne Riise fortsatt er en av Norges best trente fotballspillere.

Du er fortsatt godt trent. Hvor mye har du trent?

-          Det har variert, men jeg har alltid trent mye. Jeg sto opp før skolen og hadde egne løpeøkter. Før, etter trening og på løkka har jeg alltid stått og terpa på tekniske ting jeg har følt jeg måtte forbedre.

Du har tydeligvis alltid trent mye. John Arne smiler og nikker. Når begynte du egentlig å spille fotball? (I det jeg stilte spørsmålet) samtidig kom det en liten gutt og spurte om autograf.

-          Tror jeg begynte da jeg var rundt 4 år, husker ikke helt, men tror det var rundt der.

Som fireåring var jo veldig tidlig! Hadde dette noe å gjøre med hvordan du vokste opp som barn?

-          Jeg vil vel si at jeg var veldig snill og hadde mange venner. Han drar på smilebåndet før han blunker og legger til: - Jeg har jo en fantastisk vinnervilje, og det kan kanskje ha preget meg som barn også.

Vinnerviljen sier du, var det også noe som preget din skolegang?

-          Jeg gjorde nesten alle leksene, men det var ikke alltid jeg rakk alt, sier han og flirer. Du vet det kunne bli mye trening. Da skjønner du kanskje at gym var det faget jeg likte best.

John Arne begynner å bli utålmodig, noe som sikkert har gjort han til den eneren han er.
Er det noen spesielle som har inspirert deg til å få den fantastiske karrieren du nå har?

-          Da jeg var liten, så jeg opp til fetteren min. Han var noen år eldre enn meg og var veldig god i fotball. Jeg ville bli like god som han. I tillegg var Pele et stort forbilde. Moren min og resten av familien min har alltid støttet og motivert meg.

Jon Arne Riise har spilt for mange kjente internasjonale klubber. Flere enn noen annen nordmann. Etter starten i Ålesund bar det til Monaco, Liverpool, Roma og nå Fulham. Han smiler da han får spørsmålet. Hvilken av disse klubbene likte du best?

-Den klubben jeg likte best var Liverpool. Det å komme ut å høre «you will never walk alone» foran The Cop er bare magisk, sier han og ler. Samtidig spilte vi jo Champions League finale og vant. Tror nok jeg ikke overdriver når jeg sier at dette har vært den mest spennende finalen i historien.

Det var vel det vi fikk tid til i dag, sier Riise, du skjønner jeg skal i et familieselskap. Han reiser seg og takker høflig før han forsvinner ut i høstsolen, med et liv uten landslagsfotball, men fortsatt med et langt liv innenfor fotballen. Hvem vet, kanskje Norge blir neste stoppested.